Bekkenplager før og etter fødsel

Hva er det?

Hvordan håndterer jeg det?

Hva kan jeg gjøre for å bli bedre?

Hva er bekkenplager?

På fagspråket heter det; PPGP (pregnancy-related pelvic girdle pain) eller SPD (symphysis pubis dysfunksjon).

Bekkenplager er smerter i strukturer som utgjør/er en del av bekkenringen.

Leddene man inkluderer i bekkenringen er primært symfysen foran (skambenet) og de to bekkenleddene bak, ett på høyre side og ett på venstre side.  I tillegg til disse tre leddene i

 bekkenringen, pleier man å inkludere halebenet, samt begge hofteleddene også.

Det blir feil å tro at bekkenplager alltid vil utarte seg likt hos forskjellige mennesker. Bekkenringen  er en kompleks konstruksjon, og problemer her kan ha forskjellige strukturelle og funksjonelle opphav. Det finnes mange muligheter, og smerten/symptomene vil kunne være ganske forskjellig fra person til person, dog som regel med en del fellesnevnere.

Hvorfor oppstår det problemer i bekkenområdet under graviditeten?

Under graviditeten (og forsåvidt etter fødselen) kan kroppen møte utfordringer med hensyn til stadige forandringer i;

- kroppens struktur og fasong (vektforskyvning, forandrede kurver, økende størrelse)

- funksjon (løse leddbånd, forandret holdning; f.eks. svake magemuskleràøkt svai)

- hormonelle forandringer (relaxin=løse leddbånd=dårligere stabilitet).

Tegn på Bekkenringsplager?

Graviditeten påvirker posisjoneringen av kroppens vekt over bekkenringen. Noen kvinner klarer ikke å kompensere for den ”nye” og uvante situasjonen, samt den økende vekten. Dette kan resultere i følgende plager;

 

Lokalisasjon av smerten (hvor er det vondt?)

Vondt i bekkenringens ledd eller i områder rundt leddene;

  • Symphyse-leddet

  • Bekkenledd (ett eller begge)

  • Haleben

  • Hofteledd (ett eller begge)

Smertekarakter;

Smerter kan oppleves veldig forskjellig fra person til person. Man vil gjerne oppleve smerter i bekkenringen som enten; verkende, stikkende, strålende, ømhet, dyp smerte, brennende smerte e.l. Akkurat hvordan du opplever smerten, vil ikke nødvendigvis bety at smerten er mer ”farlig” enn noe annet. Smerte er subjektivt – og komplisert sammensatt av mange faktorer.

                                                                   Typiske aktiviteter som påvirker (forverrer) smerten;

Andre tegn og symptomer

  • Klikking i bekkenleddene (pga. forandret biomekanikk)

  • Blæredysfunksjon; stress-inkontinens (mer vanlig mot slutten av graviditeten)

  • Følelsen av at noe ikke er på plass, at hoften trenger å komme på plass før man går

  • Vaggende gange

  • Vansker med å starte å gå etter å ha sovet

  • Det runde ligament; vanlig i 2. Trimester. Skarp smerte i nedre mage/hofte/lyske. Ensidig eller tosidig. Kommer ved brå bevegelser, men går også fort bort igjen. Typisk ved hosting eller latter.

  • Korsryggsmerter

Hvorfor er bekkenets posisjon så viktig under graviditeten?

Graviditeten er en tid der kvinnekroppen går gjennom stadige forandringer. Bekkenringens posisjon og tilstand påvirker i stor grad kroppens holdning og ryggradens kurver som igjen flytter på tyngdekraftens midtlinje/balansepunkt. Bekkenringens posisjon og tilstand spiller derfor en nøkkelrolle i forhold til å balansere og absorbere vekt-belastning ovenfra og ned, samtidig som den skal være mobil og bevegelig gjennom bruk av bena (ekstremitetene), altså nedenfra og opp.

Bekkensmerter er ikke en normal del av svangerskapet og barselperioden – dvs. det skal egentlig ikke være sånn! Men det er veldig mange kvinner som opplever smerter i denne perioden fordi det er stor risiko for å pådra seg et bekkenproblem i denne perioden. Faktisk så rapporterer mer enn halvparten av alle gravide kvinner en eller annen form av muskel-skjelett smerte under svangerskapet. Igjen – smerter i eller rundt leddene i bekkenringen er et tegn på at strukturene i denne regionen har utfordringer med å tilpasse seg stadige endringer i dette området.

Bekkenbunnen – Perineum

Graviditeten kan være belastende på bekkenbunnens muskulatur, slik at nye problemer kan oppstå i området. Fosterets gradvise vekst og det økte trykket i buken gir økt trykk ned mot bekkenbunnen. Hormonpåvirkningen gjør ting ”slakkere”, slik at tonusen går ned og muskulaturen sliter med å ”henge med”. Disse utfordringene er uungåelige og i noen tilfeller kan det oppstå langvarige plager i ettertid. Som f.eks.;

  • Inkontinens

  • Uterus prolaps (uterus synker ned/ut)

  • Ryggplager

  • Nedsatt sexuell sensibilitet

Skulle disse problemene oppstå? Fortvil ikke. Dette kan vi gjøre noe med!

Tiltak; Styrkeøvelser og/eller osteopatisk behandling av perineum.

 

Perineum (bekkenbunnsmuskulaturen) er viktig muskulatur som vi, når alt er vel, aldri tenker stort på. Denne muskelgruppen spiller en viktig rolle ved å skape stabilitet i bekkenet, samt at den også inneholder lukkemuskler til endetarmen, vagina og lukkemusklene (sphinkterne) til urinrøret. Hvis muskulaturen i bekkenbunnen ikke holder mål, vil inkontinens kunne oppstå i åpningene i bekkenet. En stabil bekkenbunnsmuskulatur vil også være avgjørende for en god rygghelse.

Diagnose

Før en osteopat begynner å behandle noe, er det viktig at osteopaten først er sikker på at diagnosen er noe som bør behandles osteopatisk.

I alle sammenhenger gjøres en grundig anamnese, observasjon (gange, holdning etc) ortopedisk- , nevrologisk-  og osteopatisk undersøkelse. Inkludert i dette er undersøkelse av rygg, bekkenstrukturer og hofter, samt alle ledd videre ned til føttene.

Man samler der gjennom informasjon om årsaksfaktorer, bidragsfaktorer og opprettholdende faktorer som utfordrer den strukturelle og funksjonelle integriteten til bekkenringen.

 

Smerte i bekkenregionen kan i noen få tilfeller være medisinsk (patologisk) betinget, det vil si at smertene ikke har opphav i muskel-skjelett relaterte strukturer. I de tilfeller hvor osteopaten tror at dette er tilfellet, vil pasienten bli henvist videre for medisinsk screening hos gynekolog eller fastlege.

 

 

Osteopatisk behandling

Behandlingen baserer seg på osteopatiske prinsipper og kroppens biomekanikk. Osteopatisk behandling tar sikte på å gjenopprette normal funksjon i strukturer knyttet til korsrygg og bekken, og eventuelle andre steder osteopaten tror kan ha innvirkning på smertene.

Klassiske osteopatiske teknikker innbefatter bl.a. direkte teknikker som; artikuleringsteknikker, manipulasjonsteknikker, ”muscle-energy”-teknikker, inhibisjonsteknikker, bløtdelsteknikker (massasje) osv. I tillegg bruker osteopater indirekte teknikker som er mer skånsomme.

Uansett hvilke teknikker man bruker, så vil målet være det samme. Det er ofte flere veier dit.

I tillegg til den osteopatiske behandlingen, så vil rådgivning og øvelser være en naturlig del av behandlingen. Hvis smerten har sittet lenge, vil det også være naturlig å forklare en del rundt begrepet smerte, samt forklare hvilke mekanismer som inntreffer hos pasienter som har gått med langvarig smerte. Et behandlingsforløp vil alltid se litt forskjellig ut fra person til person.

Noen blir bra etter et par behandlinger, mens andre må gå ukentlig over tid. En viktig faktor er hvor lenge man har gått med smertene på forhånd. En hovedregel er at jo lenger du har gått med smerten, jo lenger tid tar det også å behandle den bort. Når det er sagt, så vil et behandlingsforløp alltid være et samarbeid mellom terapeut og pasient. Vi skal ikke glemme at det er pasienten selv, og dens kropp, som gjør mesteparten av jobben med å bli bra. Osteopaten er en veileder som hjelper kroppen der ting har satt seg litt ”fast”.

 

OBS. Det er mer vanlig å behandle fra 2. Trimester pga. antatt større risiko for spontanaborter, selv om man ennå ikke har påvist noe slikt gjennom forskning. Man er allikevel forsiktig de første 10-12 ukene.

Hva kan jeg gjøre selv?

Det er alltid viktig å ta ansvar for egen helse og det er alltid måter vi kan påvirke den på. I forhold til graviditet og god helse, så er det mange generelle råd og prinsipper som er gode å følge, sammen med spesifikke prinsipper som gjelder for de gravide.

 

Prinsipper å følge (generelle)

  • Gjør ting man har gjort før (fortsette som før)

  • Vær i bevegelse. Tren gjerne, men ikke irritèr.

  • ”Fear-avoidance”. Vær forsiktig, men ikke for forsiktig. Prøv deg litt frem i det du gjør, men ikke overdriv. Lytt til kroppen. Ikke unngå å gjøre ting av frykt, men bruk fornuft.

  • Ved smerter i bekkenet, prøv å ikke bevege bena for langt ut fra midtlinjen. Dette for å unngå å irritere strukturene i bekkenet for mye, slik at ting blir verre.

 

Prinsipper for de gravide:

"Gjøre" eller "ikke gjøre"

(ikke-gjøre er viktige å unngå KUN hvis de trigger smerter og ubehag). Så vær obs på dem, men ikke overfokusèr på dem.

 

                                           Ikke gjøre:                                                                                    Gjøre:                                                                     

 

Trening

Det finnes mange typer trening som egner seg for gravide. Alt kan i prinsippet være ok, men det gjelder å tilpasse seg litt til hvordan ting føles underveis. Fortsett gjerne med den typen trening du liker og som du har gjort frem til graviditeten starter.

Ellers anbefaler jeg;

  • Gåturer i frisk luft (30-60 min – gjerne i lett ulendt terreng)

  • Yoga

  • Lett styrketrening

 

Andre aktuelle problemer osteopaten kan hjelpe til med;

  • Nakkesmerter/stiv nakke

  • Migrene

  • ”Ammeplager”/stivhet mellom skulderbladene

  • Vanskeligheter med å puste

  • Halsbrann

  • Dårlig blodsirkulasjon i bena/kramper

  • Prikking i armene/dovning

  • Carpal tunnel syndrom

  • Belaste ett ben av gangen

    • Gå i trapper

    • Stå på ett ben når kler på seg

  • Spre bena fra hverandre

    • F.eks. når skal gå ut av bil

    • Gå inn/ut av badekar etc.

  • Bøye seg fremover

  • Å stå/å sitte/ å ligge

  • Å snu seg i sengen

  • Samleie

  • ikke støvsuge

  • bære barna på èn hofte (på siden)

  • ikke sitte i lave stoler (hofte skal være høyere enn knær)

  • ikke gå for mye (hvis det provoserer frem smerte)

  • Ikke stå på ett ben

  • Ikke bøy deg eller vri deg når du løfter.

  • Ikke kryss bena

  • Ikke sitt på gulvet

  • Ikke sitt eller stå i lange intervaller

  • Ikke bære tungt

  • Ikke dytte tunge vogner/handlevogner

  • Ikke bære i èn hånd

  • Vær så aktiv som mulig innenfor din smertegrense. Unngå aktiviteter som gjør ting verre

  • Hvil deg når du kan

  • Få hjelp til rengjøring og lignende arbeid

  • Gå i flate, men solide og støttende sko

  • Sitt ned når du skal kle på deg

  • Hold knærne samlet når du skal inn/ut av bil

  • Sov konfortabelt, f.eks. med pute mellom bena

  • Ta god tid i trappene. Evt. gå baklengst oppover eller ake på rumpa.

  • Hvis krykker, bruk sekk

  • Hvis sex, finn konfortabel posisjon

  • Facebook - White Circle