Korsryggsplager

Hva er det? Og hva kan jeg gjøre for å bli bedre?

Osteopater behandler korsryggsplager.

Over 80% av mennesker i den vestlige verden opplever korsryggsplager en eller annen gang i løpet av livet. Det er den mest vanlige årsaken til sykefravær i arbeidslivet og koster millioner av kroner i tapt fortjeneste hvert år. De fleste ryggproblemer skyldes vanlige «dagligdagse» belastninger, som over tid er årsaken til at ryggen oppleves vond.

 

Den høye forekomsten av korsryggsplager skyldes altså i stor grad «ufarlige» og vanlige årsaker i muskel -skjelettsystemet. Dette kalles for «uspesifikke korsryggsplager». Det betyr ikke at smertene du kjenner ikke er ekte! De uspesifikke korsryggsplagene skyldes normalt «ubalanse» eller irritasjon/betennelse i en eller flere av ryggens strukturer. Alle strukturer i ryggen kan potensielt gi smerte og ubehag, og kroppen klarer ikke nødvendigvis å skille så godt mellom ulike strukturer når den skal «produsere» smerten. 

Alle strukturer i ryggen som har blod -og nervetilførsel kan potensielt gi deg smerte:

  • nerver

  • muskler og sener

  • ligamenter

  • ledd og leddkapsler

  • mellomvirvelskiver (discus)

  • fascier/bindevev

  • knokler

osv.

 

I tillegg til at lokalt vev kan gi opphav til uspesifikke ryggsmerter, så er det mange andre strukturer i kroppen som kan gi opphav til korsryggsmerter. For eksempel referert smerte fra:

    • indre organer i buk og bekkenområde

    • biomekaniske kjeder: problem i fot/ankel kan forplante seg videre opp i hofte/bekken/rygg osv.

 

I sjeldne tilfeller (1-2%) skyldes korsryggsplager spesifikke alvorlige sykdomsårsaker som:

  • kreft

  • aneurismer

  • infeksjoner

  • frakturer

 

Så i de aller fleste tilfeller utvikles korsryggsplager av tilfeldige dagligdagse hendelser, som i sum, og sammen med andre faktorer, får «lov» til å utvikle seg i negativ retning. 

Her er noen veldig generelle råd til hva du som opplever ryggsmerter kan gjøre eller unngå, for å bli bedre.

                                                                                                                Gjøre:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                                              Helst unngå å gjøre:

 

 

 

Osteopatisk behandling.

Osteopaten vil undersøke deg nøye. Osteopaten vil kunne be deg om å gjøre enkle bevegelser og observere din holdning og funksjon. Områder som er smertefulle og oppleves som stive kan være forbundet med problemer i andre områder. Osteopaten vil også evaluere vevskvalitet og leddbevegelighet. Du vil bli vurdert med hensyn til tegn og symptomer på alvorlige plager som ikke kan behandles av osteopat, og ved behov henvises videre. Osteopaten vil sammen med deg lage en plan for behandlingene, hva du kan forvente og hva du selv må ta ansvar for. 

 

Selve behandlingen er sammensatt av mange forskjellige teknikker. Noe kan kjennes ganske godt, og noe kjennes nesten ikke i det hele tatt. 

 Av teknikker brukes mange ulike, her nevnes noen:

  • bløtdelsbehandling (massasje)

  • myofascielle teknikker

  • manipulasjonsteknikker/leddteknikker

  • MET - muskel-energi-teknikker

  • strain/counterstrain-teknikker

  • mobilisering/rytmiske teknikker

  • med flere

1. Ikke vær redd. Ryggsmerter er veldig vanlig, og svært ufarlig i de fleste tilfeller

2. Etterstreb en aktiv tilnærming. Beveg deg mye, også med litt smerter

3. Les deg opp på ryggsmerter. Lær å forstå din egen rygg bedre. Øk din kunnskap, evt. i samråd med f.eks. din osteopat.

4. Ta noe smertestillende hvis du må, for å hjelpe deg å være i bevegelse

5. Kontakt en ryggspesialist (f.eks. en osteopat). Bestill en time og få råd, veiledning og noe behandling.

6. Tenk positivt

7. Husk å bruke god tid på å trene opp (rehabilitere) ryggen etter en ryggepisode. GJør treningsøvelser daglig og bruk gjerne også litt tid på uttøyning/avspenning av rygg/setemuskler.

8. Sett deg et mål. Når skal jeg bli bra og hva skal jeg kunne gjøre. Løpe et løp, eller bestige et fjell.

1. Ikke katastrofisèr, ikke tenk negativt. Det er vanlig at det kan ta noe lengre tid å bli bra, men du vil mest sannsynlig bli bra.

2. Helst Ikke løfte tungt, hvis dette gir deg smerte eller følelse av forverring av problemet. Hvis det kjennes helt greit, så kjør på, men vis varsomhet.

3. Helst ikke for mye statisk "aktivitet". Vær dynamisk, og beveg deg mye. Ta helle små pauser hvis du blir sliten av å være aktiv.

4. Ikke provoser smertene unødvendig med aktiviteter som provoserer og vedlikeholder smertene. 

  • Facebook - White Circle