Post Commotio Syndrom 

​Etter traume mot hodet vil den skadde ofte merke

gradvise symptomer på hjernerystelse:

• Hodepine

• Kvalme (eventuelt med brekninger og oppkast)

• Lysskyhet

• Øresus

• Forvirring (desorientert)

• Redusert oppmerksomhet

• Dårligere evne til å bearbeide informasjon

• Hukommelsesproblemer

• Tretthet

• Utmattelse/fatigue

 

Ganske ofte vil disse symptomene komme gradvis i løpet av de første dagene etter skade, og livets omstendigheter kan av og til gjøre det vanskelig å merke hva som er i ferd med å skje, slik at disse pasientene ofte ikke rekker å iverksette fornuftige tiltak i tide. 

Det er samtidig ofte dårlig kunnskap om hjernerystelser i befolkningen generelt og viktigheten av å ta det med ro, blir ofte ikke imøtesett. 

Det er heldigvis økende kunnskap hos fastleger og annet helsepersonell rundt akutt behandling av hodeskader, men fremdeles gjøres det for lite for å ivareta disse pasientenes behov. 

Traumets kraft eller intensitet samsvarer ofte ikke med utfallet eller utviklingen av PCS, men dersom pasienten har opplevd tidligere episoder med hodeskader, med påfølgende hjernerystelses-symptomer, er det større risiko for utvikling av PCS. 

Traumets intensitet eller hardhet har ikke nødvendigvis så mye å si. Hjernerystelse kan oppstå selv om den uheldige ikke f.eks. opplever bevissthetstap etter traumet. Det er derfor en del usikkerheter rundt faktorer som påvirker utviklingen av PCS, og det sees på som en komplisert og noe uforutsigbar tilstand.

Av og til vil hodeskadepasienter få hodepine som kan misoppfattes som PCS. Men dette kan i noen tilfeller være spenningshodepine med opphav i nakkeregionen, såkalt cervikogen hodepine. Nakken blir ofte også påvirket av det samme traumet mot hodet, og man ser ofte lignende symptomer hos de som opplever whiplash, altså nakkesleng.

​

Det fulle symptombildet kan utvikle seg gjennom en hel uke, og derfor vil det være vanskelig å være "flink" til å ta det med ro, særlig hvis man har krevende jobb, deadline`s, småbarn og familieforpliktelser hjemme etc. Som førevar-regel bør man derfor etter en smell mot hodet, være forsiktig og ta det med ro etterpå. Dersom man får noen av de tidligere nevnte symptomene etter hodesmell, bør man:

- hvile seg ved behov

- sove ekstra

- ikke lese, hvile øyene ved behov

- ikke se på TV eller begrense all skjermbruk maksimalt

- unngå (om mulig) å være i miljøer med mye støy og sterkt lys

 

Hvorfor slik en reaksjon?

For folk flest så kan det virke som at dette bør være enkelt. Slag mot hode gir en mulig hjernerystelse. Men det er ikke alle hodeskader som utvikler seg til PCS. Leger og spesialister strides om de fysiologiske mekanismene bak utviklingen av PSC, noen fokuserer mest på fysiologiske prosesser, mens andre er mer opptatte av psykososiale faktorer og omstendigheter.
 

Osteopati kan hjelpe pasienter på forskjellige måter, kanskje mest gjennom fokus på det kranielle felt.

Osteopati i det kranielle felt, fokuserer på hodets delikate struktur og funksjon, og har fokus på å gjenopprette normale funksjoner mellom hodets knokler, membraner, årer, nerver etc. Dette gjøres ofte med de samme prinsippene en osteopat bruker andre steder på kroppen, men ofte mer skånsomt i hode-regionen, fordi hjernen og nervesystemet er ekstra sensitivt i dette området.

 

Spesielle viktige områder av hodet er:

- hodets sirkulasjon (venøs drenasje, lymfatisk drenasje) for å få bort avfallsstoffer etter hodeskade (glutamater etc) Dette inkluderer fokus på sirkulasjon av serebrospinal-væske, som er særlig viktig for reparasjon av hjernen etter skade, da denne væsken er bærer av næring ut til hjernens vev og celler og også bidrar til nedsatt inflammasjon.

- autonome nervesystemet ANS : Parasympaticus: (hjernenerver 3,7,9 og 10) + sympaticus: øvre thorakal/ ganlion cervikale inf/sup. Viktig å balansere det autonome nervesystemet etter traume, slik at det blir normal balanse mellom sympaticus og parasymp.

- Øvre nakke (OAA-komplekset) pga dets delikate nerveforbindelser (plexus cervikale) og interaksjon mellom viktige hjernenerver som f.eks. trigenimus (Hn5), fascialis (Hn7), Vagus (Hn10), Accessorius (Hn11) m.flere. For ikke å glemme de hjernenervene som tar imot impulser og styrer øynenes funksjoner (Hn2,3,4 +6)

- i tillegg kan det være dypere effekter i hjernen, som man kan trekke på via berøring av hode, hud etc etc. Disse desenderende inhiberende effektene kalles gjerne PAG-effekter, og har vist seg å ha en sentral rolle i smerteinhibisjon.

​

​

​